Jeg så nettopp ferdig The Ghost in Your Genes. Den handler om et tema jeg hørte om første gang for et par måneder siden, som heter epigenetics. Kort fortalt, handler det om at genetikk og arving av gener ikke er helt slik man har trodd til nå.

Man har trodd at genene til en person ble ført videre fra en generasjon til neste uforandret, og kun mutasjoner kunne forandre genene nevneverdig. Epigenetics prøver å forklare noe som er oppdaget de siste årene; nemlig at arvematerialet til en person har plutselig blitt forandret i en generasjon, og så ført videre til de neste generasjonene. Epi er gresk for “på”, og epigenetikk er genetikk oppå genene. Epigenetics sier at det er eget system som gjør at gener kan bli slått på eller av, avhengig av ytre faktorer, som f.eks. miljø eller stress. Dvs at miljøet til bestefaren din kan påvirke livslengden din, eller sjansen for at du får visse sykdommer. Det betyr at ens valg å ikke ta vare på sin egen kropp kan påvirke generasjonene som kommer etter deg også. Dine barn og barnebarn kan få kreft fordi du røyker!

Epigenetikk er både spennende og skremmende på samme tid. Hvis dette stemmer, så betyr det at man har et enda større ansvar for å ta vare på seg selv, for man tar da også vare på genene og helsen til kommende generasjoner. Det betyr også at man lettere kan forklare hvordan tretti tusen gener i genomet til mennesker kan ha så mye variasjon i seg.

Denne helgen kjøpte jeg ny harddisk til linux-boksen min. Den gamle harddisken hvinte som en sliten sekkepipe spillt av en full skotte. Det tok litt tid å finne informasjonen jeg trengte, og det jeg fant var spredt på flere sider. Siden jeg pleier å glemme sånne ting til neste gang jeg trenger det, skrev jeg ned hva jeg gjorde, og la det ut her på hjemmesiden min som en How-to artikkel.

I den forbindelse fjernet jeg “programmering” fra venstre menyen, og erstattet den med “artikler”. Jeg får prøve å rettferdiggjøre siste r’n i “artikler” etterhvert.

Procrastination – det å utsette ting. Det er noe jeg kjenner til.

Nå finnes det det visst en løsning for oss prokrastinatorer: Structured Procrastination!

Her er et par lenker som har underholdt meg i det siste:
Epigenetics (påkrevd, men gratis registrering)
Visibone browser book – fin måte å få oversikt over CSS / Javascript / Html / XML koder.
How to become an early riser – Prøvde det, men det hjalp ikke.

Ellers har jeg sett gjennom 2 sesonger av BattleStar Galactica på litt over en uke. Det må være en slags rekord.

Nå har jeg visserlig installert Ubuntu hjemme!

Det har tatt sin tid, spesiellt pga adsl-modemet mitt er av gresk type, som i tillegg er usb-basert, og dermed krever ekstra konfigurering og rekompilering av kernel.

Men.. nå er det gjort. Ubuntu er linux gateway og firewall’n min, og jeg har webserver, mysql, bugzilla, dokuwiki, subversion, og snart en eller annen form for servlet container. *pust*

Eneste jeg mangler nå er nok fritid til å bruke alt dette spennende nye greiene!

Det sies at man ikke skal slappe av for mye, og forventes at man har dårlig samvittighet hvis man ikke gjør noe produktivt.br /Men nå sitter jeg her og er halvsjuk, og finner ut at det å slappe av skal være en fin ting. Bra saker. Ikke at jeg egentlig hadde dårlig samvittighet.. eller? ..

Ellers har jeg kommet over disse fine websidene:

http://www.afterlifeseasons.com/

http://www.mullerphoto.com/

Idag ble jeg påminnet om hvor utrolig lite kult det er å dø i rollespill. Etter nesten 2 timers kamp mot oddsene, og utrolig leie enkelt-runder som bl.a. innebar at jeg (presten) løp rundt og vekket opp folk som sovnet eller var skadet, så tapte vi. Teknisk sett døde jeg ikke, siden de onde dudesene vekket meg opp igjen etter jeg gikk i bakken, men det føltes sånn.

Vi hadde slåss oss gjennom 10-12 vakter av ymse slag, bl.a. en gammel vakt med en panter, og kommet til cellen der kompisen vår lå fastspent i en torturinnretning. Der ventet 2 vakter, en sint liten dverg, og en gummel magiker med ravn på skulderen.

Første runde endte med at halv-orken vår (hendig kallt Squeaky) ble slått rett i bakken, den korde-behengte småtyven vår sovnet på magisk vis, og jeg ble hardt skadet. Neste runde frisket jeg opp Squeaky, som gikk i bakken igjen etter et leit slag, og sånn fortsatte det i 6-7 runder til, der folk gikk opp og ned som nikkedukker, til jeg og tyven gikk i bakken samtidig, og Squeaky hadde kastet i seg siste dose med healing.

Igjen sto kun den kjipe hardt skadete dvergen med kjempeøksen sin, og hans magikerkompis. Da bestemmer de onde DD gudene at dvergen skal trille 20, for så å treffe igjen (crit..), og han får trippel skade på Squeaky. *BAM* … *hyyl* .. *faaaen*

Nok en rockeaften med Dungeons & Dragons.

R.I.P. Squeaky

Jeg driver og leser en bok om menneskehjernen for tiden (The Human Mind).

Boken er halveis basert på en BBC serie med samme tema. Den gir til tider litt for mye informasjon, men har mange artige antekdoter, fordi for å studerer hvordan hjernen fungerer, studerer man hjerner som ikke fungerer optimalt.

Bl.a. personer som har krysskoblinger mellom syns- og smaksansen som gjør at de kan “smake” fargen grønn.

Absolutt verdt en gjennomlesing hvis man har litt interesse for hvordan den grå massen fungerer.

a href=”http://www.venganza.org/images/wallpapers/noodledoodle1024_768.jpg”Det flygende spaghettimonsteret/a har besudlet mine tanker med sine nuddeltentakler.br /br /Når man først har godtatt aksiomet at spaghettimonsteret eksisterer, så blir verden utrolig mye enklere å forklare.br /Strengteoriene som før virket så vanskelige blir så mye enklere når man tenker på strengene som nudler, og det faktum at global oppvarming er omvendt proporsjonal med antall priater i verden forklarer mye!br /br /Unnskyld meg mens jeg tar på piratdrakten og stikker og misjonerer.br /br /br /Tanken på ølvulkanene i himmelen er helt klart fristende også. a href=”http://www.forskning.no/Artikler/2005/august/1125404018.27″Dette er en monster-religion man kan bli glad i/a!