Det sies at man ikke skal slappe av for mye, og forventes at man har dårlig samvittighet hvis man ikke gjør noe produktivt.br /Men nå sitter jeg her og er halvsjuk, og finner ut at det å slappe av skal være en fin ting. Bra saker. Ikke at jeg egentlig hadde dårlig samvittighet.. eller? ..

Ellers har jeg kommet over disse fine websidene:

http://www.afterlifeseasons.com/

http://www.mullerphoto.com/

Idag ble jeg påminnet om hvor utrolig lite kult det er å dø i rollespill. Etter nesten 2 timers kamp mot oddsene, og utrolig leie enkelt-runder som bl.a. innebar at jeg (presten) løp rundt og vekket opp folk som sovnet eller var skadet, så tapte vi. Teknisk sett døde jeg ikke, siden de onde dudesene vekket meg opp igjen etter jeg gikk i bakken, men det føltes sånn.

Vi hadde slåss oss gjennom 10-12 vakter av ymse slag, bl.a. en gammel vakt med en panter, og kommet til cellen der kompisen vår lå fastspent i en torturinnretning. Der ventet 2 vakter, en sint liten dverg, og en gummel magiker med ravn på skulderen.

Første runde endte med at halv-orken vår (hendig kallt Squeaky) ble slått rett i bakken, den korde-behengte småtyven vår sovnet på magisk vis, og jeg ble hardt skadet. Neste runde frisket jeg opp Squeaky, som gikk i bakken igjen etter et leit slag, og sånn fortsatte det i 6-7 runder til, der folk gikk opp og ned som nikkedukker, til jeg og tyven gikk i bakken samtidig, og Squeaky hadde kastet i seg siste dose med healing.

Igjen sto kun den kjipe hardt skadete dvergen med kjempeøksen sin, og hans magikerkompis. Da bestemmer de onde DD gudene at dvergen skal trille 20, for så å treffe igjen (crit..), og han får trippel skade på Squeaky. *BAM* … *hyyl* .. *faaaen*

Nok en rockeaften med Dungeons & Dragons.

R.I.P. Squeaky

Jeg driver og leser en bok om menneskehjernen for tiden (The Human Mind).

Boken er halveis basert på en BBC serie med samme tema. Den gir til tider litt for mye informasjon, men har mange artige antekdoter, fordi for å studerer hvordan hjernen fungerer, studerer man hjerner som ikke fungerer optimalt.

Bl.a. personer som har krysskoblinger mellom syns- og smaksansen som gjør at de kan “smake” fargen grønn.

Absolutt verdt en gjennomlesing hvis man har litt interesse for hvordan den grå massen fungerer.

a href=”http://www.venganza.org/images/wallpapers/noodledoodle1024_768.jpg”Det flygende spaghettimonsteret/a har besudlet mine tanker med sine nuddeltentakler.br /br /Når man først har godtatt aksiomet at spaghettimonsteret eksisterer, så blir verden utrolig mye enklere å forklare.br /Strengteoriene som før virket så vanskelige blir så mye enklere når man tenker på strengene som nudler, og det faktum at global oppvarming er omvendt proporsjonal med antall priater i verden forklarer mye!br /br /Unnskyld meg mens jeg tar på piratdrakten og stikker og misjonerer.br /br /br /Tanken på ølvulkanene i himmelen er helt klart fristende også. a href=”http://www.forskning.no/Artikler/2005/august/1125404018.27″Dette er en monster-religion man kan bli glad i/a!

Synergi mellom guitar og data

Hvis man driver med datamaskiner, spesifikt programmering, og ikke har hørt om Murphy, så er man enten utrolig dum eller utrolig heldig.

Her er en innføring i Murphy sine lover.

I den forbindelse, så har jeg dette å si: Det finnes ikke perfekt kode. Det finnes kun kode som fungerer godt nok, og kode som ikke gjør det.

I wanted that heat so bad
I could taste the fire on your breath
and I wanted in your storm so bad
I could taste the lightning on your breath
I watched you hold the son in your arms while he bled to death
he grew so pale next to you
the world is so pale next to you
your hair is coxcomb red your eyes are viper black

Synger Jason Molina fra Songs Ohia i sangen Coxcomb Red.